Om Burma:

Burma var britisk koloni fra 1824 til 1948.

Militæret ved general Ne Win tok makta i 1962. Han ville gjøre Burma sosialistisk på burmesisk vis. Det gikk fra vondt til verre, og i dag er Burma styrt av et fascistisk militærdiktatur.

Burma er dobbelt så stort som Norge. En regner med at innbyggertallet (2009) er på vel 50 mill.

Etnisk er Burma et svært mangfoldig land, med minst 135 ulike etniske folkegrupper som taler ca. 100 språk som er så forskjellige at folkene ikke forstår hverandre.

Vi har åtte hovedgrupper. De største er burmanerne (ca. 68 %), shan (ca. 9 %) og karenerne (ca. 7 %). I Gjøvik kommune er burmaner, karenere, chin, kayah og mon representerte. Karenerne utgjør den største gruppa, så følger chin og burmanerne. Det befinner seg ca. 80 burmesiske kvoteflyktninger innenfor kommunegrensene.

Også når det gjelder religiøs tro, er Burma mangfoldig. Buddhistene er i klart flertall (ca. 87 %), men det finnes et betydelig antall kristne (ca. 5 %), muslimer (ca. 3 %), tradisjonelle religioner (ca. 3 %) og hinduer (ca. 1%).

Burma er et land rikt på naturressurser og ble tidligere sett på som ett av de landene i Asia med størst utviklingsmuligheter. I dag er landet blant verdens mest fattige.

Ledet av munker, studenter og arbeidere reiste folket seg til ikke-voldelige demonstrasjoner og generalstreiker over hele landet i 1988. De krevde demokratiske reformer og frie valg. Militærjuntaen svarte med å drepe tusenvis av demonstrantene. Det er etter denne folkeoppstanden at de burmesiske kvoteflyktningene i Gjøvik måtte flykte over grensa i vest (chin) og i øst (burmaner, karenere, kayah og mon), mange etter års harde fengselsopphold, helt opp i 14 år, bl. a. i det beryktede Insein-

fengslet i Rangoon (Yangon).

I 1990 holdt juntaen et flerpartivalg, der Den nasjonale liga for demokrati (NLD) vant en knusende seier, med partiets leder, fredsprisvinner i 1991, Aung San Suu Kyi. Hæren satte i gang en terrorkampanje mot NLD, folkevalgte og politiske partier. Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest og har stort sett vært holdt i husarrest siden.

Flertallet i den største folkegruppen, burmaner, er buddhister, av samme slag buddhisme som forekommer i Thailand, Laos, Kambodsja og Sri Lanka (Theravada-buddhisme). De bor i hovedsak i lavlandet og har burmansk/burmesisk som morsmål. De aller fleste flyktninger fra denne gruppa har måttet flykte på grunn av politisk aktivitet. En relativt stor del av disse fortsatte sin politiske aktivitet i eksil, nå også i Norge, bl. a. gjennom ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”.

Karenerne bor til dels sørøst for (den tidligere) hovedstaden Rangoon, dels i fjellene som grenser mot Thailand. Her har forfedrene deres levd i 3000 år, i følge Kyaw Moe. De utvandret i sin tid fra den sørvestlige delen av Kina. Ca. 600 000 karenere er fordrevet over grensa etter grusom forfølgelse av militærjuntaen, og et stort antall er interne flyktninger i Burma, bl. a. i området som ble rammet av syklonen NARGIS natt til 3. mai 2008.

I 2009 kan karenerne se tilbake på en 60 års rettferdig frihetskamp for frihet innenfor en føderasjon av stater i Burma. I 1994 skjedde det tragiske at det ble brudd mellom Karen National Union (KNU) og Democratic Kayin Buddhist Organization (DKBO). Det førte til at DKBO gikk over til å samarbeide med juntaen, SPDC, State Peace and Development Cuuncil, og karenernes hovedstad, Pa`an, ble inntatt. Det gis usikre opplysninger om KNU og DKBO er i ferd med å finne tilbake til et samarbeid eller ei.

Chinfolket har levd i de vestlige deler av Burma, på grensa mot India og Bangladesh i 1000 år, i følge Steven No Thawang. De kommer opprinnelig fra nord, fra Tibet. Befolkningen i Chinstaten utgjør ca. 500 000, men andre oppgir 3 mill. og regner også med chin i områdene på den andre sida av grensa. 80-90 % er kristne, i hovedsak baptister. Konflikten i Chinstaten dreier seg blant annet om retten til å utøve kristendommen og bevare chinkulturen.

Militærregimet har forsøkt å påtvinge folk buddhismen og utplassert militærposter i området, fra en bataljon før 1988 til ti bataljoner etter 1988. Kirker og kristne symbol ødelegges, og mange av chin er arrestert, anklaget for å støtte motstandsbevegelen Chin National Front.

I en årrekke har menneskerettighetsorganisasjoner dokumentert at militærregimet i Burma systematisk begår grove brudd på menneskerettighetene, bl. a. Karen Human Rights Group (KHRG) og Chin Human Rights Organization (CHRO). Befolkningen overvåkes, tvangsarbeid er utbredt, det foregår tortur og regulære drap, det begås voldtekter i stor skala som strategisk krigføring og tvangsflytting av grupper.

I Karenstaten er det dokumentert at bortimot 3500 landsbyer er svidd av og ofte minelagt de senere år for å fordrive landsbyboerne fra områdene der de har levd siden tidenes morgen. Etter voldtekter kan bryster og ører kuttes av på ofrene, som så slås i hjel med stokker! Eller gravide kvinner blir voldtatt; overgriperne hopper så på magene deres, for så å slå ofrene brutalt i hjel. Dette er overgrep som er dokumentert av KHRG.

På denne måten spres frykt. Formålet er blant annet å ”rense” området, idet olje- og gassledninger skal føres gjennom området. Det sør-koreanske selskapet Dawoo er bl. a. involvert i dette arbeidet.

En annen årsak er at grenseelva Salween skal demmes opp med kinesisk spisskompetanse.

Norge har gjenbosatt flyktninger fra Burma via Malaysia og Thailand. Sikkerhetssituasjonen for flyktninger i begge disse landene er vanskelig. Ingen av dem gir formell beskyttelse for flyktninger. De har ikke underskrevet flyktningekonvensjonen av 1951 eller tilleggsprotokollen av 1967. Alle flyktninger betraktes som ulovlige innvandrere, sjøl flyktninger anerkjent av FN. Etter en ny lov i Malaysia kan flyktninger risikere opptil fem års fengsel. Flyktninger kan kjøpe seg fri ved å betale politiet penger. I mange tilfelle blir flyktningene transportert ut av landet til Thailand. Mange ”forsvinner” under slike transporter.

Det kommer også mange flyktninger direkte til Thailand fra Burma. I 2003 kom det ca. 2500 flyktninger dit hver måned. En regner med at det i mars 2009 befinner seg over 600 000 karenske flyktninger i Thailand.

I Thailand er det ni flyktningeleire langs grensa. I tillegg er det flere ti-tusen som oppholder seg i grenseområdene utenfor leirene og en stor del i Bangkok og andre store byer.

Thailand har en avtale med burmesiske myndigheter om å utlevere arresterte flyktninger. Burmesiske soldater opererer inne i Thailand, så mange flyktninger i Malaysia og Thailand flytter stadig til nye steder av frykt for å bli tatt.

Burma har mange naturressurser som olje, gass, tømmer fra regnskog og edelsteiner, samt fruktbar jord. Flertallet av befolkningen er bønder. Tidligere var Burma ett av verdens fremste risprodusenter. På grunn av de politiske forholdene og menneskerettighetssituasjonen mottar landet minimalt med bistand, og mange land, bl. a. EU-landene, USA og Norge har innført sanksjoner mot Burma.

Dagliglivet er preget av arbeidsløshet og lønninger man ikke kan leve av. Halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Korrupsjon er omfattende. Etter Afgahnistan er det Burma som produserer mest opium som er råstoffet for det narkotiske stoffet heroin.

Helsevesenet i Burma har kollapset. Malaria, tuberkulose og hiv/aids er utbredt. 10 % av barna dør før fylte fem år. Halvparten av alle barna er underernærte. Utdanningssystemet er i krise. 25 % begynner aldri på skole. 33 % av dem som har begynt, fullfører ikke skolen.

Fra å være et økonomisk foregangsland har Burma kommet inn i en negativ spiral, med økende og vedvarende fattigdom. Det er få eller ingen utsikter til forbedringer med det nåværende militærregimet. Det antas å være omkring mer enn en halv million internt fordrevne i Burma og godt over en million over i Thailand.

En regner med at juntaens hær består av ca. 450 000 soldater, hvorav mange er kidnappede barnesoldater. Putin har, i følge Aftenposten, solgt våpen på billigsalg til alle landene i regionen. Democratic Voice of Burma (DVB), en radio- og TV-stasjon som holder til i en bakgård i Oslo, og som gav utenverdenen 70 % av bildene under ”Munkeopprøret”, The Saffron Revolution, i aug./sept. 2008, har dokumentert at mer enn 2000 burmesiske offiserer og soldater fra juntaen får opplæring i moderne våpenbruk i Russland, men i tillegg får de også opplæring i hvordan de skal spre virus på nettet, slik at informasjonsstrømmen inn/ut av Burma hindres. Nå utsettes DVB for massive dataangrep gjennom den leide serveren i London og trues med å avvikle av økonomiske grunner. DVB ble for øvrig gitt til burmesiske eksilpolitikere i Norge i 1994, men er nå fristilt og uavhengig.

Aung San Suu Kyi er født 19.06.45. Hun er vinner av Raftoprisen, Shakarovprisen og Nobels Fredspris (1991). Hun er datter av den populære general Aung San som forhandlet fram frihet fra britene i 1947, men ble myrdet i et attentat av politiske motstandere et halvt år før Burma ble sjølstendig i 1948. Suu Kyi vokste opp i London og har utdanning fra universitetet i Oxford, Der traff hun Michael Aris som hun giftet seg med. De fikk to sønner.

Suu Kyi dro tilbake til Burma i 1988 for å pleie sin syke mor. Her ble hun raskt trukket inn i opposisjonsbevegelsen og ble leder av motstandspartiet National League for Democracy (NLD) da dette ble stiftet i 1988. Fordi hun var datter av frigjøringshelten Aung San, ble hun etter kort tid meget populær. Første gang hun talte offentlig var det ca. 500 000 tilhørere til stede. Hun er sterkt påvirket av Mahatma Gandhis ikkevoldelige filosofi.

Hun ble første gang satt i husarrest i 1989. Hun avslo tilbudet om å slippe fri dersom hun forlot landet.

I 1990 lyste juntaen ut valg, og NLD vant med nesten 83 % av stemmene og fikk flertall i alle de etniske minoritetsområdene bortsett fra ett!. Suu Kyi ville ha blitt statsminister dersom ikke juntaen hadde annullert resultatet og fortsatt sitt militærdiktatur.

Nobels Fredspris var på 1,3 millioner dollar. Dette beløpet benyttet hun til å opprette et helse- og utdanningsfond for det burmesiske folket. Hun fikk tillatelse til å dra ut av Burma for å motta Fredsprisen, men avslo dette fordi hun antok at hun ikke ville få komme inn i landet igjen. Da mannen hennes fikk diagnosen kreft, ble han nektet innreisetillatelse til Burma, og han døde uten at de fikk se hverandre. Suu Kyi har sittet i husarrest det meste av tida siden 1989 og det gjør hun også da dette skrives 30.03.09 (13 år 157 dager).

I folkeavstemningen om de nye grunnloven 10. mai 2008 påsto juntaen at de fikk over 90 % av stemmene. Det betyr i klartekst at de har sikret seg en firedel av plassene i ”nasjonalforsamlingen”, og siden det kreves tre firedels flertall for å forandre grunnloven, vil valget som er bebudet i 2010 bli en farse: Juntaen vil i all framtid beholde sitt jerngrep om befolkningen ------- .

Inkluderingskonsulenten i Gjøvik kommune, Bjørn Sivesind, i samarbeid med Den norske Burmakomite (NBK), revidert og ajourført av leder i ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland” 31/3 2009