|
|
![]() |
Dikt |
![]() | |
”ROBOT NEWS”,
av Maung Aung Pwint (1990)
Machine made by man
endangering man`s life?
These robots,
so a raw egg may not break
they can clamp it with iron hands?
These robots,
with hearts pounding, can write poems?
Sans feeling, sans excitement, sans metaphysics,
what are these senseless poems for?
These robots
can`t grow love, can`t have boy-or girl-friends,
can`t pity, can`t be kind!
Once battery`s gone, will fall down,
they know not to muster courage or show stamina.
These robots
produce music when a button is pressed,
but sadness, sorrow, humour, comedy;
how will they portray these traits?
Lifeless the eyes of robots!
These robots,
let them paint?
Will their heartbeats thud rhythmic?
Iron pieces, bolts, will never outdo man.
How will they
appreciate a picture
and compose colours?
Restraints, personal nuances – - .
Can we trust them?
Can they manage them?
---------------
Maung Aung Pwint (born
11/11-45): For his political beliefs he was sent to Pathein prison (1967-68),
Insein prison (1978-80), Tanta-u police lock-up (1997), Insein and Tharawaddy
prisons (1999-2005).
He is recipient of Hellman-Hammett Grants Award from the Human Rights Watch in
2002, the Committee to Protect Journalists` (CPJ) International Press Freedom
Award for 2004.
“Robotiske nyheter”
Fritt oversatt av Win Maung og Svein Elvsborg: Robotene
må i overført betydning henspeile på soldatene i den burmesiske hæren (ca. 450
000, hvorav titusentalls barnesoldater) som blir som marionetter, styrt av
militærjuntaens generaler. De er ”dømt” til å være roboter i de kyniske
generalenes tjeneste slik at det burmesiske folket - for ubestemt tid – kan
holdes i et jerngrep!
Bygd av mennesker
truer disse maskiner nå menneskers liv?
Disse roboter,
et rått egg som ikke skulle knuses,
kan de håndtere det med sitt jerngrep?
Disse roboter,
kan de skrive dikt med edelt hjertelag,
med følelse, med spenning, med metafysikk!
Hva er disse dikt uten empati for noe?
Disse roboter,
kan verken skape kjærlighet eller ha kjærester
eller ha medfølelse eller være vennlige!
De kan ikke oppvise mot eller tæl!
Disse roboter,
framtvinger musikk ved et lett trykk på ON.
Men kan de nyansere tristhet, sorg, humor, komedie?
Kan de gjengi disse nyansene?
Nei, livløse er robotenes øyne!
Disse roboter,
skal de fortsatt prege oss?
Vil deres hjerteslag smitte over på oss?
Former av jern, døde ting,
vil aldri kunne seire over mennesket i det lange løp!
Hvordan vil de kunne verdsette et bilde
og vurdere fargenyansene?
Bare stykkevis, med subjektivt skjønn -------- !
Kan vi stole på dem?
Har de kontroll på dem?
----------------------
PUNISHED AGAIN IN MY CLASSROOM
My Old Teacher,
By railroad to “Myitkyina”, stands your high school,
In “Namma” where I’d been a native activist,
To where soldiers of junta led me,
While blaming me a destroyer and pessimist.
When I had to enter my old classroom,
That I finished and left decades ago,
Recalling my memory to your words,
But undone ’cause I got a heavy blow.
You reproved to wipe out my naughty deeds,
And I deleted wrongs from my lists,
While you were pleased making me a doctor,
They repeated using, on me, a chain of fists.
Returns to your effort spread to all people,
Through my service for a healthy climate,
You praised me but they did never,
And cursed me for curing a wounded (student) private.
’Cause he had the spirit of Students’ Army,
Devoted to regain our stolen rights,
I’ll support “Fighter Peacock” forever,
But catchers jeered me for not making an open fight.
My Old Teacher,
Once you’d made admonition alike, in that room,
But, from them, you did quite differ,
They, disciples of SLORC, used the same room,
And did me punishing that’s quite bitter.
Wunthar Tun
Straffet igjen i klasserommet mitt
Å, du min gamle lærer,
Ved jernbanen mot "Myitkyina" ligger grunnskolen din i "Namma"
hvor jeg har vært
innfødt og aktivist.
Dit blir jeg ført av juntaens soldater
som kjefter på meg om at jeg er ødelegger og pessimist.
Jeg føres inn i mitt gamle klasserom
som jeg forlot for mange tiår siden.
Og dine ord kommer tilbake til meg,
men minnet blir avbrutt av kraftige slag.
Du bebreidet meg når jeg var usikkelig,
og hjalp meg til å lære av min feil.
Mens du seinere var glad for at jeg hadde blitt lege,
gir soldatene meg i dag rekke på rekke av knyttneveslag.
Innsatsen din får følger for alle mennesker,
gjennom tjenesten min for et sunt folk,
Du roste meg og hjalp meg fram,
men soldatene forbanner meg for å behandle en såret studentsoldat.
Fordi han har kampånden til Studentenes Forsvar
som vier seg til å gjenerobre våre stjålne rettigheter,
vil jeg støtte "Fighter Peacock" for alltid,
men soldatene ler av meg fordi jeg ikke går ut i åpen kamp.
Å, du min gamle lærer,
I dette rommet gav du meg straff og korreks,
men bak lå kjærlighet og omtanke.
I dag i det samme rommet – å hvilken bitter kontrast;
juntaens disipler med sin kjeft og sine slag og spark.
Wunthar Tun
*(Takket være min norske venn som korrigerte dette dikt.)
(Gjengivelsen om de første dagene av fangeskap i 1991 som foregikk i et
klasserom på en skole hvor soldater beholdte seg i innen årevis stengetid pga
politisk uro i landet Burma.)
Wunthar Tun
---
VUGGEVISEN PÅ
FLUKTEN
Ø e ø du mitt
barn,
ikke gråt i stille
natt.
Vær fornøyd ved mitt
tørre bryst
når jeg er på mange
dagers sult.
Ø e ø du mitt
barn,
ikke gråt; sov i min
arm.
Senga mi er jorda i
det kaldeste været
mens jeg holder deg
for å gi deg min varme.
Ø e ø du mitt
barn,
ikke gråt, da må vi
løpe.
Din nydelige gråt kan
bli en skyteskive
når militæret vet at
her skjules vår flukt.
-----------
[Sympatiserer med
flyktninger (IDP, Internally Displaced Persons) ekstremt undertrukket av
militærstyret av Burma.]
Win
Maung
---------
LULLABY OF REFUGEES
Oh-ay-oh, My baby,
Don't cry in the
silent night.
Be content with my
drying-out breast
While I'm on a
many-days' hunger.
Oh-ay-oh, My baby,
Don't cry, sleep well
in my chest.
My bedding is chilly
earth in the coldest weather,
While I'm holding you
to give you my warmth.
Oh-ay-oh, My baby,
Don't cry, otherwise
we must flee.
Your lovely cry may
become the target to open fire,
When the army knew
that we refugees are hiding here.
-----------
[ In sympathy to the
IDP’s brutally suppressed and driven out by military regime of Burma]
Win
Maung
----------------------------
စစ္ေျပး သားေခ်ာ့ေတး
အို -- ေအ ့--အုိ ရင္ေသြးငယ္
အေမွာင္ည တိတ္ဆိတ္ မငိုနဲ႔ကြယ္
အာသာေျပပါ ခန္းေျခာက္ႏို႔နဲ႔
အေမငတ္မြတ္ဆဲ ရက္တို႔မွာ
အို ေအ အုိ ရင္ေသြးငယ္
ရင္ထဲေမွးအိပ္ မငိုနဲ႔ကြယ္
ေျမျပင္မာမာ ေအးခဲညေအာက္ အေမလဲေလ်ာင္းရာ
ၾကင္ၾကင္နာနာ ေထြးပိုက္ရင္းနဲ႔ အေႏြးဓာတ္ေပးမွာ
အို -- ေအ-- အို -- ရင္ေသြးငယ္
ထြက္ေျပးရမယ္ မငိုနဲ႔ကြယ္
ငိုသံစာစာ ခ်စ္စရာ့ေတးသံ ပစ္ကြင္းျဖစ္လိမ့္မယ္
ဒီေနရာမွာ စစ္ေျပးမ်ားပုန္းေၾကာင္း
စစ္တပ္သိသြားခဲ့ရင္
---------
(စစ္အစိုးရ. မတရား ဖိႏွိပ္ရက္စက္မွဳေၾကာင့္ ေတာတြင္း႔ ေရွာင္ပုန္းေနၾကရေသာ
ျပည္တြင္းစစ္ေျပးမ်ားသို႔ ကရုဏာျဖင့္ )
၀င္းေမာင္
|
|
