0if

Om utviklingen i Burma

Utviklings-og miljøminister Erik Solheim har som den første vestlige statsråd møtt president Thein Sein i den nye hovedstaden Naypyidaw.

Thein Sein, tidligere general og nummer tre på rangstigen i den tidligere militærjuntaens hierarki, var statsminister under den allmektige Than Shwe, en general som lot sine soldater skyte fredelige buddhistmunker høsten 2007, og som ikke slapp inn utenlandske hjelpearbeidere da syklonen Nargis tok livet av innpå 150.000 burmesere i mai 2008.

I følge OA 2/11 gir Solheim uttrykk for at samtalene har vært meget positive, ja, overraskende positive. Han sier at det er godt håp om at den gryende positive utviklingen skal manifistere seg i konkrete politiske handlinger, skritt for skritt og ende opp med at de vestlige lands handelssanksjoner etter hvert skal opphøre.

Alle som er opptatte av situasjonen i Burma, gleder seg over at ut-viklingen i landet tilsynelatende tar en slik retning. Ingen eksilburmesere hadde forventet det, heller ikke de vel 100 burmesiske kvoteflyktningene i Gjøvik kommune. På halvårsmøtet 7/10, da burmesere tok over lederskapet i vår forening, gav de uttrykk for at de var skeptiske; de tror det ikke før de får se det i konkrete handlinger. Det er forståelig, for et flertall av burmeserne i Gjøvik kommer fra de etniske områdene. I følge nettsidene til Den norske Burmakomite (burma.info) og info fra menneskerettighets-grupper i de etniske statene i Burma (khrg.org/chro.org/shanland.org etc.) er forholdene i disse områdene blitt snarere forverret enn forbedret etter valget 7/11 2010.

President Thein Sein har også en tvilsom fortid sett med karenernes øyne. Dette er mannen som fikk ærestittelen ”Thura” i 1989 for å ha slått spesielt hardt ned på befolkningen i Karenstaten på grensa mot Thailand. Det er også mannen som så sent som i 2008 skal ha reist til Nord-Korea for å kjøpe avanserte våpen til juntaen.

Erik Solheim har lovet meg personlig å ta opp med president Thein Sein situasjonen i de etniske områdene. Jeg har hans ord på det – og tror han på hans ord!

For ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland”, Svein Elvsborg

-------------------------------

Den karenske revolusjonsdagen/nasjonaldagen

Den årlige karenske revolusjonsdagen/nasjonaldagen ble høytidelig markert i Gjøvik baptistkirke 6/1.
4. januar kl. 04.20 1948 fikk Burma sin uavhengighet fra The British Commonwealth, og denne dagen ble fra da av Burmas nasjonaldag.
12. februar er en felles nasjonaldag for alle etniske grupper i Burma, datoen for åpningen av Panglong-konferansen i 1947, der Aung San Suu Kyis far, general Aung San, greide å lage en felles avtale mellom burmaner og representanter for de etniske gruppene. 11. februar derimot er datoen for karenernes nasjonaldag.
At det ble akkurat denne datoen, er historisk betinget: 11. februar 1948 ble det iscenesatt en fredelig demonstrasjon i Karenstaten, der mer enn 400.000 karenere deltok. På bannere stod disse fire SLOGANS å lese:

1.) Gi karenerne sjølbestemmelse i Karenstaten NÅ!
2.) Vis burman en kyat og karen en kyat (dvs. En burman og en karener er like mye verd og det kreves likeverdig behandling!)
3.) Karenerne ønsker fred, ikke strid.
4.) Karenerne ønsker ikke borgerkrig.
Den burmesiske regjeringen avviste alle krav. For å løse opp i konflikten skulle Saw U Gyi, president i Karen National Union, og U Nu, statsminister i Burma, møtes til forhandlinger 31. januar 1949. Det ble det ikke noe av p.g.a. angrep natta forut på karenske landsbyer, ledet av Ne Win. (Han steg seinere i gradene og ble general. Som kjent grep han makta ved et statskup i1962, og deretter gikk alt fra vondt til verre, står det i historie-bøkene.) Karenfolkets ledere besluttet da å ta til våpen, og dermed begynte revolusjonskampen for en fri karenstat, Kawthoolei.
I 2011 har denne kampen vart i 62 år, den lengstvarende frihetskamp i moderne tid.
31. januar blir i all framtid markert av karenerne som Revolusjonsdagen. Målet er altså Kawthoolei, en fri karenstat innenfor en føderasjon av frie stater i Burma.

Kyaw Moe ledet markeringen av desse karenske minnedagene.
Khin Maung Tun hilste høytidelig det karenske flagget og gav grundig
informasjon om karenernes historie i Burma som skriver seg 3000 år
tilbake i tid , da de kom vandrende inn fra den sørvestlige delen av
Kina.
Dailia Yar Ku fortalte så om karenernes langvarige kamp for frihet, om grove menneskerettsbrudd i stor skala av militærjuntaen, med uhyrlige menneskelige lidelser som følge. Gang på gang er det blitt fremmet resolusjoner i Sikkerhetsrådet som går på å stevne juntaen inn overfor The International Criminal Court i Haag for ”Crimes against Humanity” og overfor Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med de samme anklager, uten å lykkes, til tross for at overgrepene til de grader er dokumenterte. Det er ekstra ille at nettopp regjeringen i Norge, landet som Alfred Nobel lot tildele Fredsprisen, ikke støtter saken. I Sikkerhetsrådet legger Kina ned veto og hindrer dermed at militærjuntaen stilles til ansvar for sine ugjerninger. De kinesiske makthaverne holder helt konsekvent fast ved sin doktrine: Ingen innblanding i et lands indre anliggender!
Kri Hea hadde for anledningen komponert karensk musikk og skrevet tekster om karenernes dramatiske historie som med ekte innlevelse ble framført av ei gruppe karenere.
Et godt tegn på samhold, tilgivelse og toleranse viste buddhistmunken Wi Thu Da og lederen for Gjøvik baptistmenighet, Torbjørn Herlof Andersen, ved å tale og gi håp om forsoning og ei framtid med fulle menneskelige rettigheter for hele det burmeiske folket.
På markeringen deltok, foruten karenere, også burmaner, som utgjør vel 65 % av befolkningen i Burma, og representanter fra minoritetene chin og mon, samt nordmenn og andre nasjonaliteter.
Aung Aung illustrerte denne viktige markeringen med sine fine bilder.

Det ble servert delikate og smakfulle karenske/burmesiske matretter.

Red.: Svein Elvsborg

6/2 2011

////////////////////////////////

Burmas atomvåpenprogram

Sjefsredaktøren i radio- og TV-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB), Aye Chan Naing, sendte meg forleden DVD-en om ”Burma`s Nuclear Ambitions”.
Denne DVD-en på 45 minutter gav meg seriøs informasjon om hva som egentlig skjer i det skjulte i Burma.

Kildene/opplæring:
Hovedkilden er en avhopper, en sentral offiser av majors grad, Sai Thein Win. Han har fulgt dette atomvåpenprogrammet tett gjennom år og har fått opplæring i Russland.
Siden arbeidet for en stor del utføres ved tvang, er informasjon også sivet ut fra slavearbeidere som kan gi førstehånds opplysninger om hva som skjer.
Samarbeid med nordkoreanske eksperter på tunnelboring/atomvåpenteknologi gjør det mulig å sette juntaens atomplaner ut i livet.
Mer enn 10.000 burmesiske studenter/offiserer/soldater får opplæring i Russland. Burmesere i Russland blir også skolerte i å føre cyberwar på nettet, noe DVB har fått føle. DVB gav utenverdenen ca. 70 % av bildene fra ”Munkeopprøret” i 2007.

Hva skjer?
Det som skjer, er meget skremmende og dramatisk! Militærjuntaen får altså del i ekspertise fra Den demokratiske folkerepublikken Korea, Nord-Korea. Hva som kreves av gjenytelser, sies det ingenting om, men det er innlysende at disse to regimene fører felles sak: å opprettholde makta for enhver pris!
Avansert teknisk utstyr er innført, bl. a. fra de tyske fabrikkene DMG og Trumpf GmbH, da sjølsagt under dekket av at dette utstyret kun skal benyttes til sivilt bruk.
Framdrift:
Arbeidet er allerede langt framskredet, med atombunkeranlegg, anlegg for utskyting av langtrekkende raketter (SCUD) og et sinnrikt og omfattende tunnelsystem med kommandolinjer nede i berggrunnen rundt om i landet.
Finansiering/samarbeidspartnere/samrøre:
Militærjuntaen hadde ikke vært i stand til å sette i gang med et slikt prosjekt uten å ha økonomiske muskler til å finansiere det. Gjennom salg av olje og gass til naboland, spesielt til Thailand og Kina, makter generalene dette.
I rapporten ”China in Burma” for 2008 skriver ”Earth Rights International” (ERI), med base i Washington, at hele 16 kinesiske oljeselskap er etablerte i Burma. Statens Pensjonsfond/Utland (SPU) har investert milliarder i kinesiske oljeselskap. Likeledes har SPU investert milliarder i selskaper som driver med olje-/gassutbygging/-utvinning i Yadanaprosjektet utenfor Tenasserim i sør og i Shweprosjektet utenfor Arakanstaten lenger nord i Burma, så som Total, Chevron og Daewoo.
Dette gjør at også Norge indirekte blir medskyldig i utvikling av atomvåpenprosjektet i Burma! Det er nemlig det franske oljeselskapet Total og det amerikanske oljeselskapet Chevron som har kommet i verdensopinionens søkelys for deres samarbeid med burmesiske myndigheter, likeledes det sør-koreanske Daewoo.
Tank-og riggrederen John Fredriksen er også involvert gjennom selskapet ”Seadrill”.
Med argusøyne?:
Etikkrådet som skal lose SPU klar av tvilsomme investeringer av den norske stats oljepenger, dvs. det norske folkets oljepenger, er blitt kjørt hardt av Den norske Burmakomite angående investeringer som de ovennevnte. Til tross for den informasjonen som nå foreligger, fortsetter alt i samme spor!
Konsekvenser:
Her finnes mange brotne kar; her er det mange som har blod på hendene i den forstand at massive, meget godt dokumenterte menneskerettsbrudd, spesielt i Øst-Burma, er følgene av disse prosjektene! Se bl. a.: www.khrg.org,www.chro.org, www.shanland.org etc.
Konsekvensene for det burmesiske folket er fatale og gruvekkende.
Troverdighet:
Den svenske journalisten, forfatteren og Sør-Øst-Asia-kjenneren gjennom to decennier, Bertil Lintner, sammenfatter innholdet på denne DVD-en om militærjuntaens ambisjoner om å komme med i atomvåpenklubben og er en garantist for sannhetsgehalten.
Ansvarlige:
Hvem skal stilles til ansvar for dette ragnarok av et burmesisk scenario!
Hvilke stater skal forhindre at dette scenariet blir til virkelighet?
Det er å kaste folk blår i øynene å unnslå at bare Kina kan bli frelseren i denne sammenhengen, men de kinesiske makthaverne synes å balansere på slakk line, uten frykt for å falle ned.
Kina investerer i Burma som aldri før og konsoliderer dermed militærjuntaens jerngrep om befolkningen.

Svein Elvsborg, leder av ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland” siden oppstarten 25. september 2007. Foreningen ble altså stiftet midt under ”Munkeopprøret”, The Saffron Revolution (www.bgon.info)
Dokumentaren BURMA VJ viser med all tydelighet hva som rører seg av følelser og holdninger i det burmesiske folket!

------
OM Å SE SANNHETEN I ØYNENE

Det er naivt å tro at Demokratiseringsbevegelsen kan vinne fram i Burma. For å si det med rene ord: Burma er i virkeligheten allerede en vasallstat under Kina, både økonomisk, politisk og militært. 500 000 kinesere danner alt nå en slags middelklasse i Burma og innehar tunge posisjoner i burmesisk næringsliv.
Den populære sangen i kampen for å kaste av seg det britiske koloniåket, ”A hardship for the British, an opportunity for the Burmese” , kan nå vris til: ”A hardship for the Burmese, an opportunity for the Chinese”.
I juni fikk juntaens generaler den røde løperen rullet ut for den kinesiske statsministeren Wen Jiabao i den nye hovedstaden Naypyidaw. I en kunngjøring av 8. juni, i følge opposisjonsavisa ”Irrawaddy News” i Thailand, uttalte Burmas sterke mann, general Than Shwe, at de to landene har etablert ”a strategic relationship” som i klartekst vil si at landene i framtida vil arbeide tett i politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige spørsmål.
Dagen etter kunne juntaens organ ”New Light of Myanmar” rapportere at China National Petroleum Corporation (CNPC) hadde begynt arbeidet med å legge en 800 km lang olje-/gassledning fra Arakanstaten vest i landet som skal linkes til det alt eksisterende ledningsnettet.
I rapporten ”China in Burma” for 2008 skriver ”EarthRights International” med base i Washington at hele 16 kinesiske oljeselskap er etablert i Burma. Norges Pensjonsfond/Utland har invistert milliarder i kinesiske oljeselskap.
Burmas militære styrker teller ca. 450.000 soldater. Både flyvåpen og marine er sterkt oppgradert de siste tiårene ved hjelp av Kina og Russland. Således ble flyvåpenet nylig forsterket med 50 K-8 Karakorum jetjagere fra nettopp Kina.
Juntaens pakt med Kina bunner ikke i frykt for ytre fiender, men kommer som et resultat av deres avvisning av etniske grupper og demokratisk opposisjon.
Kina er ikke interessert i å fremme menneskerettigheter i verden, ikke i Nord-Korea, ikke i Sudan – og slett ikke i Burma. Argumentasjonen i Sikkerhetsrådet er fortsatt: ”Non-interference in other countries` internal affairs”. Forståelig nok, Det kinesiske kommunistpartiets medlemmer vil sjølsagt ikke slå beina unna seg sjøl.
Al Jazeera viste en dokumentar i mai der det ble avdekket at Burma har innledet et samarbeid om utvikling av atomvåpenteknologi med Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea). Det framkom også at russiske teknikere med spisskompetanse på området er involverte. Opplysningene er innhentet av en burmesisk offiser som har hoppet av, og som har deltatt i dette samarbeidet.
Det norske arbeiderparti, ved sin partisekretær Raymond Johansen, har kommet til enighet med Det kinesiske kommunistparti om faste, konkrete møter. At menneskerettigheter står langt oppe på saklista, betviler vi sterkt. På norsk/kinesisk regjeringshold er det sjølsagt snakk om realpolitikk, om å legge forholdene til rette for BUSINESS, sukra med kulturutveksling, og da lukker man dessverre øynene for Demokratiseringsbevegelsens heroiske motstandskamp og de etniske minoritetenes blodige offer. Man toer sine hender ved å gi noen hundre millioner kroner pr. år til syklonoffer og til hjelpeorganisasjoner som gjennom sine fotfolk gjør en heltmodig innsats for å bøte på det som normalt skulle være de styrendes ansvar; det blir som skuebrød å regne.
Den eneste muligheten for å endre dette pessimistiske framtidsscenario sett med demokratiske briller, må være at det ut av folkedypet utløses en lavine av rettferdig vrede, slik vi så det i opptakene i den oscarnominerte dokumentaren om ”Munkeopprøret”, ”BURMA VJ”. Den karenske geriljalederen Nerdah Mya gav uttrykk for det samme under sitt gjøvikbesøk 6. juni. Hans utsagn om det forestående valget i Burma deler nok de fleste burmesere: ”I fear the worst, but I hope for the best.”
Begrepene demokrati/demokratisk må i forkant defineres klart og entydig. Vi frykter således for at fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi er blitt tatt til inntekt for politiske krefter som slett ikke er demokratiske. Det er et ideelt opplegg for militærjuntaen: Til alle tider har despoter greid å holde på makta ved å gå for strategien ”splitt og hersk”.

Politisk memorandum i forkant av valget i Burma 7/11 2010 fra ”Burmaforeningen for Gjøvik og omland” ved Svein Elvsborg, leder
(www.bgon.info)

++++++++++

Facing the truth

It is naive to believe that The Democratization Movement can win in Burma. To say it in plain words: Burma is in fact already a satellite (dependant) state of China,
both economically, politically and military. 500,000 Chinese form a kind of middle class in Burma and have the key positions in Burmese economy now.
The song which was popular during the struggle to throw off British colonialismn, “A hardship for the British, an opportunity for the Burmese”,
can now be turned to: “A hardship for the Burmese, an opportunity for the Chinese”.

In June, The Junta`s generals rolled out the red carpet for the Chinese Prime Minister Wen Jiabao in the new capital Naypyidaw. In a statement by the 8th of June,
according to the opposition news agency “Irrawaddy News” in Thailand, Burma`s strongman, Sr. Gen. Than Shwe, said that the two countries have established
“a strategic relationship” that will clearly say that the countries in the future will work closely in political, economic and safety issues. The day after, The Junta`s
newspaper, the New Light of Myanmar, reported that China National Petroleum Corporation (CNPC) had begun the work to add a 800 km long oil and gas pipeline
from the Arakan State at the western coast of Burma to be linked to the already existing network of pipelines. Washington-based “Earth Rights International”
wrote in the report “China in Burma for 2008” that even 16 Chinese oil companies have been established in Burma. Norway`s Pension Fund/Global has invested billions of NOK in Chinese oil companies.
Burma`s military counts approx. 450,000 soldiers. Both Air Force and Navy have been heavily upgraded by the help of China and Russia in the recent decades. Then, the Air Force is recently reinforced with 50 K-8 Karakorum jet fighters from China. The Junta`s pact with China does not originate in fear of external enemies, but is a result of its repulsion on ethnic groups and democratic opposition.
China is not interested in promoting human rights in the world, not in North Korea, not in Sudan – and certainly not in Burma. The argument in The Security Council continues: “Non-interference in other countries` internal affairs”. Understandably, The Chinese Communist Party members will of course not bear a hand for anybody other than themselves.
Al Jazeera showed a documentary in May which disclosed that Burma has initiated a collaboration on the development of nuclear weapons technology with The Democratic People`s Republic of Korea (North Korea). It also emerged that Russian technicians with expertise in this issue are involved as well. The information is exposed by a Burmese military officer who deserted after his service and involvement in this collaboration.
The Norwegian Labour Party, by its Party Secretary Raymond Johansen, has reached an agreement with The Communist Party of China to hold regular meetings in the future. The human right issues surely don`t top their agenda. We are strongly in doubt. In Norwegian-Chinese governmental relations certainly practicable politics will be largely discussed, to pave the way for BUSINESS, sugar-coated with cultural exchange. Consequently, heroic resistance of The Democratization Movement and bloody sacrifice of the ethnic minorities unfortunately fall out of consideration. One may lend a hand by giving a few hundred million kroner a year to the cyclone victims and to the humanitarian organizations which through their grass root participants are doing a heroic effort to remedy that normally should be the responsibility of the government, but it sounds like a show off.
The only way to change this pessimistic future scenario regarding democratic principles must be relieving the people in a dire hardship, as we saw in the footage of the Oscar-nominated documentary “Burma VJ” about the monks` uprising, The Saffron Revolution, by means of righteous remorse.
The Karen guerrilla leader Nerdah Mya expressed the same during his visit to Gjøvik June the 6th. His statement about the upcoming election in Burma he probably shares with most of the Burmese: “I fear the worst, but I hope for the best.”
The concepts of democracy/democratic must be precisely and unambiguously defined in advance. We therefore fear that the Nobel Peace Prize winner Daw Aung San Suu Kyi has been taken for the benefit of political forces that absolutely are not democratic. And it is the ideal praxis of The Military Junta: At all the times, despots have managed to hold on to power by using the strategy of “split and conquer”.

Political memo in advance to the election in Burma in the fall by SVEIN ELVSBORG, the chairman of “Burma Association of Gjøvik and surrounding areas” (www.bgon.info)
----------------

အ႐ွိကို အ႐ွိအတိုင္း ျမင္ေစခ်င္

ျမန္မာျပည္တြင္ ဒီမိုကေရစီအသြင္ကူးေျပာင္းေရးလႈပ္႐ွားမႈ တိုးတက္ထြန္းကားလာႏိုင္လိမ့္မည္ဟု ယူဆသည္ဆိုပါက ႏံုရာ အ,ရာ က်ပါ လိမ့္မည္။ ရိုး႐ိုး႐ွင္း႐ွင္းေျပာရလွ်င္ ျမန္မာႏိုင္ငံသည္ စီးပြားေရး၊ ႏိုင္ငံေရး ႏွင့္ စစ္ေရးအရပါ တရုတ္၏ လက္ေအာက္ခံႏိုင္ငံအျဖစ္ အမွန္ပင္ က်ေရာက္ေနခဲ့ၿပီးသား ျဖစ္သည္။ ယခုအခါတြင္ တ႐ုတ္လူမ်ဳိး ၅ဝဝ,ဝဝဝ ခန္႔သည္ ျမန္မာႏိုင္ငံ၏ လူလတ္တန္းစားအျဖစ္ ရပ္တည္ေနၿပီး ျမန္မာ့စီးပြားေရးေလာကတြင္ အခ်က္အခ်ာေနရာမ်ားကို ရယူထားၾကသည္။ အဂၤလိပ္ ကိုလိုနီဆန္႔က်င္ေရးေခတ္က ေရပန္းစားခဲ့သည့္ သီခ်င္းတပုဒ္ထဲမွ “အဂၤလိပ္အခက္ ဗမာ့အခ်က္” ဟူေသာစာသားကို “ဗမာ့အခက္ တ႐ုတ္အခ်က္” ဟု ျပင္ေျပာလွ်င္ ရႏိုင္ပါ လိမ့္မည္။

ယခုႏွစ္ ဇြန္လအတြင္းက ျမန္မာ စစ္ဗိုလ္ခ်ဳပ္မ်ားသည္ တ႐ုတ္ဝန္ႀကီးခ်ဳပ္ ဝမ္က်ားေပါင္ ကို ႏိုင္ငံ့ႃမႈိ႔ေတာ္ အသစ္ျဖစ္သည့္ “ေနျပည္ ေတာ္”တြင္ ေကာ္ေဇာနီခင္းကာ ႄကႈိဆိုခဲ့ၾကသည္။ ျမန္မာႏိုင္ငံ၏ သေဘာထား တင္းမာသူ ဗိုလ္ခ်ဳပ္မႉးႀကီး သန္းေ႐ႊက ဇြန္လ ၈ ရက္ေန႔ တြင္ မိန္႔ခြန္းေျပာၾကားခဲ့ရာ ထိုင္းႏိုင္ငံအေျခစိုက္ အတိုက္အခံ သတင္းဌာန “ဧရာဝတီ”၏ ျပန္လည္ေဖာ္ျပခ်က္အရ ၎တို႔ ႏွစ္ႏိုင္ငံသည္ မဟာဗ်ဴဟာေျမာက္ ဆက္ဆံေရး တခုကို ထူေထာင္လိုက္ၾကၿပီဟု သိလိုက္ရသျဖင့္ အနာဂတ္ကာလတြင္ ႏိုင္ငံေရး၊ စီးပြားေရး ႏွင့္ လံုႃခႈံေရးဆိုင္ရာကိစၥမ်ားကို ၎တို႔ႏွစ္ႏိုင္ငံသည္ နီးနီးကပ္ကပ္ ပူးေပါင္ေဆာင္႐ြက္သြားၾကေတာ့မည္ကို အတိအလင္းေဖာ္ျပေနေပ သည္။

ေနာက္တရက္အၾကာတြင္ စစ္အစိုးရ၏ လက္ေအာက္ခံ “ျမန္မာ့အလင္း” သတင္းစာက တ႐ုတ္အမ်ဳိးသား ေရနံလုပ္ငန္းေကာ္ပိုေရ႐ွင္း [China National Petroleum Corporation (CNPC)] သည္ ကီလိုမီတာ ၈ဝဝ ႐ွည္ေသာ ေရနံ ႏွင့္ ဓာတ္ေငြ႔ပိုက္လိုင္းကို လက္႐ွိ ပိုက္လိုင္းကြန္ယက္သို႔ဆက္သြယ္သည့္လုပ္ငန္းကို ႏိုင္ငံအေနာက္ဖက္ကမ္းေျခ ရခိုင္ကမ္း႐ိုးတန္းမွ စတင္ေဆာင္႐ြက္ေနၿပီျဖစ္ေၾကာင္း ေဖာျ္ပခဲ့သည္။

ဝါ႐ွင္တန္ အေျခစိုက္ “Earth Rights International” အဖြဲ႔၏ ၂ဝဝ၈ ခုႏွစ္အတြက္ “China in Burma” (ျမန္မာႏိုင္ငံထဲမွ တရုတ္ႏိုင္ငံ) အစီရင္ခံစာတြင္ တ႐ုတ္ေရနံကုမၸဏီ ၁၆ ခုသည္ ျမန္မာႏိုင္ငံတြင္ အေျခစိုက္ထားၿပီးၿပီျဖစ္ေၾကာင္း ေဖာ္ျပထားသည္။ ေနာ္ေဝႏိုင္ငံ၏ ပင္စင္ရံပံုေငြ(ႏိုင္ငံရပ္ျခားဆိုင္ရာ) [Norges Pensjonsfond/Utland] သည္ တ႐ုတ္ေရနံ ကုမၸဏီမ်ားတြင္ သန္းေပါင္းေထာင္ခ်ီကာ ရင္ႏွီးႁမႈပ္ႏွံၿပီးသားျဖစ္ေနေလၿပီ။
ျမန္မာ့ စစ္အင္အားတြင္ စစ္သားေပါင္း ၄၅ဝ ဝဝဝ(ေလးသိန္းငါးေသာင္း)ခန္႔႐ွိသည္။ လြန္ခဲ့ေသာ ဆယ္စု ႏွစ္မ်ားအတြင္းက တ႐ုတ္ ႏွင့္ ႐ု႐ွားႏိုင္ငံတို႔၏ အကူအညီျဖင့္ ေလတပ္ေရာ ေရတပ္ပါ စစ္အင္အား အဆင့္ ျမႇင့္တိုးခ်ဲ႕ခဲ့သည္။ မၾကာေသးမီကမွ ေလေၾကာင္း တိုက္ခိုက္ေရးအတြက္ 50 K-8 Karakorum ဂ်က္တိုက္ ေလယာဥ္မ်ားကို တ႐ုတ္ႏိုင္ငံမွပင္ ရယူကာ အင္အားတိုးခ်ဲ႕ခဲ့သည္။ စစ္အစိုးရ ၏ တ႐ုတ္ႏွင့္ ပူးေပါင္းမႈ သည္ ျပည္ပအႏ ၱရာယ္စိုးရိမ္ရမႈကို အေျခမခံဘဲ တိုင္းရင္းသား လူမ်ဳိးစုမ်ား ႏွင့္ ဒီမိုကေရစီအေရး ေဆာင္ ႐ြက္ သည့္ အတိုက္အခံမ်ားကို ႐ွင္းလင္းဖယ္႐ွားပစ္ေရးကိုသာ အေျခခံသည္။

တ႐ုတ္ႏိုင္ငံသည္ ကမာၻေပၚတြင္ လူ႔အခြင့္အေရးျမႇင့္တင္ေပးရမည္ကို လံုးဝစိတ္မဝင္စားပါ။ ေျမာက္ကိုးရီးယားႏွင့္ ဆူဒန္ ႏိုင္ငံမ်ားတြင္ လူ႔အခြင့္အေရးျမႇင့္တင္ေပးရန္ မလိုလားသကဲ့သို႔ ျမန္မာႏို္င္ငံ အတြက္ဆိုလွ်င္လည္း လံုးဝ အလွမ္းေဝးလြန္းလွသည္။ “တပါးႏိုင္ငံ၏ ျပည္တြင္းေရးကို ဝင္မစြက္ဖက္ေရးမူ” ကို ကုလသမဂၢ လံုႃခႈံေရးေကာင္စီတြင္ ဆက္လက္ျငင္းခံုေနၾကဆဲျဖစ္သည္။ အလြန္သိသာ ပါသည္။ သိၾကသည့္အတိုင္း တ႐ုတ္ကြန္ႁမႉနစ္ပါတီ၏ အဖြဲ႔ဝင္မ်ားသည္ ကိုယ့္တဖို႔တည္းမွလြဲလွ်င္ မည္သူ႔အတြက္မွ် ေျခဦးလွည့္မည္ မဟုတ္ေပ။
ျမန္မာႏိုင္ငံသည္ ဒီမိုကရက္တစ္ ျပည္သူ႔သမတႏိုင္ငံ(ေျမာက္ ကိုးရီးယား) [Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea)] ၏ ပံ့ပိုးမႈျဖင့္ အႏုႁမႉလက္နက္ပူးေပါင္း ထုတ္လုပ္ေရး စတင္ေနၿပီျဖစ္ေၾကာင္း ေမလအတြင္းက Al Jazeera သတင္း ဌာနမွ သတင္းမွတ္တမ္းတင္ဆက္မႈတခု ျပသသြားခဲ့သည္။ ႐ု႐ွႏိုင္ငံ၏ ထိပ္တန္းအတတ္ပညာ႐ွင္မ်ားလည္း ပါဝင္ပတ္သက္ေနသည္ကို ေဖာ္ျပ ထားသည္။ အဆိုပါ ႏွစ္ႏိုင္ငံပူးေပါင္းေဆာင္႐ြက္မႈတြင္ ပါဝင္ခဲ့ကာ စြန္႔ခြာထြက္ေျပးလာေသာ ျမန္မာစစ္ အရာ႐ွိတေယာက္ထံမွ တဆင့္ ေဖာ္ျပပါသတင္းအခ်က္အလက္မ်ားကို ရ႐ွိခဲ့သည္။

ေနာ္ေဝႏိုင္ငံ အလုပ္သမားပါတီ (Det norske arbeiderparti) သည္ ၎၏ အတြင္းေရးမႉး ေရမြန္ ယိုဟန္ဆယ္န္ (Raymond Johansen) မွတဆင့္ တ႐ုတ္ကြန္ႁမႉနစ္ပါတီႏွင့္ အေရးပါေသာ ပံုမွန္ေဆြးေႏြး မႈမ်ားလုပ္ကာ ႏွစ္ႏိုင္ငံသေဘာတူညီမႈမ်ား ရယူခဲ့ၾက သည္။ မ်ားျပားလွေသာ ေဆြးေႏြးဖြယ္အရပ္ရပ္တြင္ လူ႔အခြင့္အေရးကိစၥမ်ားက ထိပ္ဆံုးတြင္ေနရာယူထားသည္ကို ကၽြႏ္ုပ္တို႔ အလြန္ပင္ သံသယျဖစ္မိသည္။ ေနာ္ေဝ-တ႐ုတ္ အစိုးရခ်င္းဆက္ဆံေရးတြင္ ပါးစပ္က လက္ေတြ႔က်ေသာႏိုင္ငံေရး၊ ကူးသန္းေရာင္းဝယ္မႈ အဆင္ေျပေစေရးတို႔ကို မလြတ္တမ္း ေျပာဆိုေနၾကၿပီး ယဥ္ေက်းမႈဖလွယ္ေရးျဖင့္ သကာေလာင္းထားသည္

။ ထိုအခါ ဒီမိုကေရစီ လႈပ္႐ွားမႈမ်ား၏ ရဲရင့္ေျပာင္ေျမာက္ေသာဆန္႔က်င္မႈမ်ားႏွင့္ လူနည္းစု တိုင္းရင္းသား တို႔၏ ေသြးေခ်ာင္းစီးေပးဆပ္ခဲ့မႈမ်ားမွာ ကံမေကာင္း အေၾကာင္းမလွစြာ မ်က္ကြယ္ႁပႈခံလိုက္ရပါေတာ့သည္။ အာဏာပိုင္အစိုးရက တာဝန္ယူရမည့္ ဆိုင္ကလုန္း ဒုကၡသည္မ်ားကို ကူညီ ေထာက္ပံ့ေရးကိစၥတြင္ ေနာ္ေဝ ႏိုင္ငံအေနႏွင့္ ကယ္ဆယ္ေရးအဖြဲ႔အစည္း၏ လုပ္ရဲကိုင္ရဲေသာ ေအာက္ေျခကယ္ဆယ္ ေရးလုပ္သားမ်ား မွတဆင့္ တႏွစ္တႏွစ္ ေနာ္ေဝ ခ႐ိုနာ သန္းေပါင္း ရာခ်ီေပးကမ္းေနသည္မွာ မ်က္ႏွာပန္းလွေစရန္ သက္ သက္မွ်သာျဖစ္ေပသည္။

ဒီမိုကေရစီအျမင္ျဖင့္ၾကည့္လွ်င္ ေကာင္းႏိုင္ဖြယ္မ႐ွိလွေသာ အနာဂတ္အလားအလာမ်ားကို ျပန္ျပင္ႏိုင္ရန္ နည္းလမ္းတခုတည္းသာ႐ွိ သည္။ ၎မွာ ေအာ္စကာဆုေပးရန္ လ်ာထားခံရသည့္ ေ႐ႊဝါေရာင္သံဃာ့ အေရးအခင္းဗီဒီယိုမွတ္တမ္း BURMA VJ တြင္ ကၽြႏိုပ္တို႔ ေတြ႔ျမင္ခဲ့ၾကရသည့္ ေအာက္ေျချပည္သူလူထုမ်ဳိး ကို ဒုကၡပင္လယ္တြင္းမွကယ္တင္ကာ တရားမွ်တေသာ အေျပာင္းအလဲမ်ား ႁပႈလုပ္ ေပးရန္ပင္ျဖစ္သည္။ ကရင္ ေျပာက္က်ားေတာ္လွန္ေရးေခါင္းေဆာင္ နာရ္ဒါျမ ကလည္း ယိုဗစ္ႃမႈိ႕သို႔ အလည္အပတ္ေရာက္ခိုက္ ဇြန္လ ၆ ရက္ေန႔က အဆိုပါယူဆခ်က္ကိုပင္ ဖြင့္ဟေျပာၾကားခဲ့သည္။ က်င္းပရန္မေဝးေတာ့သည့္ ျမန္မာ့ ေ႐ြးေကာက္ပြဲအေပၚ သူ႔ သေဘာ ထားမွာလည္း ျမန္မာအမ်ားစုနည္းတူ “အဆိုးဆံုးျဖစ္လာမွာကိုစိုးေပမယ့္ အေကာင္ဆံုးကို ေမွ်ာ္လင့္ထားပါတယ္” ဟူ၍ျဖစ္သည္။
ဒီမိုကေရစီ ႏွင့္ ဒီမိုကေရစီေရးရာ ဟူေသာေဝါဟာရမ်ားကို လက္ဦးကတည္းက ႐ွင္းလင္းျပတ္သားစြာ အဓိပၸါယ္ဖြင့္ဆိုထားရမည္။ တစိုး တစိမွ်ဒီမိုကေရစီ မဆန္ေသာ ႏိုင္ငံေရးအာဏာမ်ားကိုသံုးကာ ႏိုဘဲလ္ၿငိမ္း ခ်မ္းေရးဆုရ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုၾကည္ကို ႏိုင္ငံေရးအျမတ္ ထုတ္ႏိုင္ေရးအတြက္ အသံုးခ်ခံရမည္ကို ကၽြႏ္ုပ္ တို႔ စိုး႐ြံ႕မိပါသည္။ အဆိုပါလုပ္ရပ္မ်ဳိးသည္ စစ္အာဏာ႐ွင္တို႔က်င့္သံုးေနက် စံျပက်င့္စဥ္ တခုျဖစ္သည္။ သက္ဦးဆံပိုင္ အာဏာ႐ွင္တို႔သည္ “ေသြးခြဲျခင္းျဖင့္ ေအာင္ေစရာ” ဟူေသာ မဟာဗ်ဴဟာကို အစဥ္တစိုက္ က်င့္သံုးကာ အာဏာကိုဆုပ္ကိုင္ႏိုင္ေနဆဲျဖစ္သည္။

[ယိုဗစ္ ႏွင့္ ဝန္းက်င္ေဒသ ျမန္မာႏိုင္ငံသားမ်ာအသင္း (Burmaforeningen for Gjøvik og omland) ၏ ေခါင္းေဆာင္ ဆဗိုင္း အဲ့လ္ဗ္စ္ေဘာ့ရ္ဂ္ (Svein Elvsborg) ေရးသားသည့္ “ေဆာင္းဦးေပါက္တြင္က်င္းပမည့္ ျမန္မာ့ေ႐ြးေကာက္ပြဲအႄကႈိ ႏိုင္ငံေရးမွတ္စု”]

မွတ္ခ်က္။ ဤ ေဆာင္းပါးကုိ ေဒါက္တာ ၀င္းေမာင္မွ ဘာသာျပန္ဆုိ ေရးသားပါသည္။

----

-------------------------------------

Gå til artikler mer

19-”RUNDREISE I UOPPDAGET Burma”

18.Stopp Thailands planer om tvangsretur av flyktninger

17.Intervju med Chin flyktning, Cer Cin

16.Tusen takk for invitasjonen til feiring av karensk nyttår i Arbeidersamfunnet i går.

15Vaksine mot svineinfluensa – flyktninger

14- Burma på linje med Darfur

13- BURMA DEMOCRATIC CONCERN (BDC)

12Suu Kyi, Campbell Hold Two-hour Meeting