Første artikkel sier:

”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”

Dette lyder jo smukt!

I 1976 gikk FN videre og vedtok to menneskerettskonvensjoner, en om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og en om borgerrettigheter og politiske rettigheter.

Orienterer vi oss om stoda ute i verden, finner vi raskt ut at menneskerettighetene virkelig trengs som brekkstenger svært mange steder på kloden.

La oss ta ett eksempel fra vår tid:

I Burma gjelder ingen av disse tre erklæringene/konvensjonene. Makthaverne har heller ikke ratifisert de to siste. I dette landet gir militærjuntaen en god dag i å overholde menneskerettighetene! Det ble til de grader synliggjort da syklonen NARGIS feide inn fra Bengalbukta natt til 3. mai.Juntaen var mer opptatt av å gjennomføre en farse av en folkeavstemning om ny grunnlov framfor å hjelpe egen befokning. Flere enn 130.000 mennesker omkom, og et mye større antall ble påført umenneskelige lidelser.

Men like fullt er landet representert i FN som fullverdig medlem. I Sikkerhetsrådet sitter faste medlemmer som hindrer ethvert tiltak som kan hjelpe befolkningen ut av juntaens jerngrep.

FN`s  utsending til Burma, nigerianeren Ibrahim Gambari, blir gjort til en marionettefigur som intet kan utrette. Han holdes til narr av juntaen og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi har også mistet trua på at han kan utrette noe som helst.

FN`s  ambisiøse mål innen 2015, The Millenium Development Goals, kan umulig gjelde for Burma!